Bitt av Berlingo

Jeg skulle bare fylle spylevæske på bilen, før jeg kjørte hjem fra parkeringsplassen ved Verdens Ende. Det kunne blitt min egen ende. Panseret smalt igjen over hånden min, og gikk i lås. Der sto jeg, krombøyd av smerte som en moderne versjon av kjerringa som satt fast med nesa i stubben, uten mulighet for å komme løs. Heldigvis kom en reddende PanserRidder forbi, og befridde meg fra Berlingoens glupske grep.

Jeg er uhyre takknemlig for at det gikk så bra, tross alt. Nå er gipsen av, blåmerkene falmer og hånden blir god som ny. Og PanserRidderen fortjener så visst en egen sang.