Hinna – barndomsminne

Noen ganger lengter jeg tilbake til ting som ikke finnes lenger. Sånn som barndommens Hinna i Stavanger. Jeg husker de fascinerende steinmurene som ´forfedrene´ møysommelig hadde stablet opp. Hvem forfedrene var, det visste jeg ikke så nøye. Bare at de lå på kirkegården og måtte ha vært sterke og tålmodige, for å stable stein er steintungt..

Steinmurene rammet inn barndommens åkrer og skilte beite fra grøde. Jeg pustet inn luften av sjø og gjødsel, lekte blant leire og jord og kjente meg lykkelig.

I 1980 flyttet familien til Drammen. Jeg fikk rulle-r og tannregulering og nye venner. Men jeg har alltid lengtet tilbake til barndommens Hinna. Nå eksisterer det bare i drømmene. Der åkrene var før, er det blokker og rekkehus nå. Steinmurene er revet. Grusveiene er forlengst asfaltert. Og selv om jeg forsøker det etter beste evne i sangen, har jeg glemt hvordan man skarrer som ekte siddis. Men jeg føler meg fortsatt som en. Det er da noe! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s