Måned: mars 2016

Vidunderlig viseaften Vol.2

Visevenner fra fjern og nær dukket opp på Buddy Scene da Drammen Viseklubb for andre gang inviterte til «Viseaften med allsang og åpen scene». Kanskje ble det satt rekord denne kvelden?

I løpet av tre magisk fortettede timer, ledet husbandet oss gjennom allsang fra viseskatten, og vi fikk oppleve at 34 dyktige viseentusiaster ga oss 30 unike framføringer av viser som speiler alle fasetter i livet.

En sånn kveld tar det tid å fordøye. Ord som overveldende er nærliggende å bruke. Aldeles rørende er det å få ta imot fruktene av nitid øving på gitarer og pugging av tekster uti de små nattetimer. Jeg vet hva det koster å overvinne nervøsitet og sceneangst, og hvor mye forberedelse som skal til før man kan gå opp på scenen og formidle noe fra hjertet. Sånn føltes det faktisk i går, at alle på scenen hadde noe de ville gi til oss i salen. Noe relevant. Og det engasjerte.

Ekstra sterkt synes jeg det er å få høre sanger fremført av låtskriverne selv. Tekstene blir så nære og når fram på en helt særegen måte og melodiene blir liksom en forlengelse av personen selv. 🙂 Og jeg blir så glad når folk skriver sanger på norsk! Vi kan relatere oss til dem helt uten forstyrrelser. Vi skjønner ordspill og nyanser – og kan la oss imponere over hvor presist og vakkert språket vårt er. Jeg lar meg stadig forundre over at det spilles så lite norskspråklig musikk på radioen når det vitterlig finnes så mye vakkert og viktig på norsk. I går fikk vi oppleve ikke mindre enn fire flotte urframførelser: «Aldri før» av Ingebjørg M. og Bjørn Olav Lyster, «Om det var vi to» av Toril Sivertsen Tørmoen, «Engler på asfaltstriper» av Vega Lind og «Rett borti gata» av Dag Fransson.

Her kan du se lysbilder av alle som bidro på Buddy Scene i går, og se hva som ble sunget. Jeg hadde problemer med kameraet, så bildekvaliteten er ikke av de beste. Men, jeg håper de viser noe av den fantastiske stemningen vi alle opplevde!! Takk til Odd Bjørn Moen for god lyd – og Jon Inge fra Buddy Scene som tok så varmt imot oss! 😀

Neste Viseaften blir 26. april 2016.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Ny visescene – Mjøndalen Sportsbar

Dyktige musikalske artister og ildsjeler, Tor Erik Fredheim og Rudi Remme er initiativtakere til Åpen Scene som arrangeres for første gang i Mjøndalen første påskedag. Ivrige visesanger fra Drammen Viseklubb har tatt turen med gitarer og godt humør. Her er herlig stemning!

Det er veldig flott å oppleve nye arenaer der mennesker ønsker å komme sammen i pur musikkglede! Takk til et herlig publikum for en varm og god mottakelse!! 😀

Rekognoserende rusletur

Denne sangen handler om en rusletur en gang i gamle dager, før facebook og mobiltelefoner, før internett og googlesøk, den gangen det slett ikke var så enkelt å finne ut om drømmemannen var ledig på markedet 😉 Jeg husker telefonkioskene med de gråhvite telefonkatalogene som hang fast ved ryggen i stålstativ og kunne vippes opp og brettes ut, og inneholdt navn, telefonnummer og adresser til alle som bodde i landet vårt. Der fant jeg foreldrene til ham jeg svermet for, men jeg turde jo ikke ringe dit. For tenk om det var de som tok telefonen, eller enda verre, tenkt om han svarte – hva skulle jeg si?

Løsningen var å gå tur (eller sykle hvis det var litt langt unna) og sånn helt tilfeldigvis komme forbi huset der han bodde. Og kanskje få et glimt av ham på vei ut døra. For da kunne vi jo slå av en prat og hvem vet hva det kunne føre til i vårløsningen..

En slik rekognoseringsrusletur må slett ikke forveksles med trakasering eller spionering – men et sunt forsøk på å legge forholdene tilrette for at vidunderlige ting skulle kunne skje. Og uansett, det å gå tur gjør jo godt for kropp og sjel, uansett hva man måtte oppdage på sin vei! 🙂

Vis meg versa

Når to av våre aller fremste nålevende sang- og bokpoeter Lars Saabye Christensen og Ole Paus møtes til samtale om egne tekster og skriveprosessen, kan det ikke bli annet enn inspirerende! 🙂 Jeg var så heldig å få billett til arrangementet Vis meg versa på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i går kveld. Stødig samtaleleder var Håvard Rem, lyriker og foreleser i sangteksthistorie og -skriving ved Universitetet i Agder.

Det var flott å være vitne til den åpenbare respekten og beundringen de tre i samtalepanelet viste for hverandre som mennesker og kunstnere. De kjente godt til hverandres kunstneriske produksjoner opp gjennom tidene, og la ikke skjul på gjensidig inspirasjon og ærbødighet.

Ordkunstnerne snakket om sine forfatterskap som forskjellige måter å «lyssette virkeligheten på». De beskrev betydningen av egne forbilder, av å ha idealer og se og bli sett. De snakket om den spesielle nærheten som oppstår i møte med tekster som man umiddelbart kan forstå, om at det kan ligge mye befriende i det sentimentale, at det er nydelig å få folk til å le, og at sanger kan gi trøst og lindring, kraft og mot til å takle livets hverdager og mange utfordringer.

Begge var enige i at det å være i selve skriveprosessen, skaper en slags distanse til tilværelsen. Det krever selvdisiplin, ikke bare når det gjelder utholdende arbeid med teksten, men også i forhold til å holde ut den nødvendige aleneheten med egne ideer. Saabye fortalte at han hadde sett «nok romaner forsvinne over cafebordet» og Paus istemte at det var viktig å «beskytte ideen» og at man ved å begynne å snakke om den kunne risikere at «det går hull på den, det renner ut og blir ikke noe igjen».

Jeg sitter igjen med mange inntrykk etter gårsdagen, og kjenner en dyp respekt for alt arbeidet disse poetene har lagt ned for å «forsyne vår kollektive hukommelse med felles stoff». På finurlig vis makter de å  formidle livsvisdom, slik at vi bedre kan forstå oss selv og samfunnet rundt oss, og fascinerer oss med poesiens kraft! 😀

Øvingsselfie 😊

Våren er i anmarsj – og med den flere spilleoppdrag! 😀 I dag øver Toril Siversen Tørmoen, Dag Fransson og jeg til vår første felleskonsert. Det blir i Soon Viseklubb 31. mars kl. 19. Tar du turen til Son kro får du høre våre nyskrevne tekster og sanger – enstemt, tostemt og trestemt – framført med gitarer og godt humør.

Får du lyst på en liten smakebit før den tid, blir vi å høre både på Åpen scene ved Mjøndalen Sportsbar søndag 27. mars kl. 18 og på Viseaften på Buddys 29. mars kl 18. Vi gleder oss! 🙂

 

 

Rosa og blå

Hvorfor er det sånn? At voksne deler inn verden i rosa og blå omslag, sånn at jenter og gutter skal skjønne hva de skal interessere seg for? Jenter føres inn i et rosa prinsesseunivers og lærer at de skal leke stille med dukker, tegne pene blomster og lage søte kaker. Gutters univers er fylt av kraft og sterke farger, av spennende dyr og insekter. Gutter skal utforske naturen, være fysisk aktive og lage pizza.

I musikkforretningen overhørte jeg en dame som lette etter «nybegynner-piano-noter» for jenter. Nå heter det ikke lenger barnesanger, men «sanger for jenter» og «sanger for gutter».

På KIWI har de gjort det enkelt for oss voksne. Der har de merket bladhyllene med «Kvinne livsstil» og «Mann livsstil» sånn at det ikke skal være tvil om hva vi bør interessere oss for. Hvis du er mann, interesserer du deg for historie, vitenskap, forskning, natur, krim, data og biler. Er du dame, er dine interesser redusert til strikking og «hvordan få drømmekroppen».

Verden er jo ikke sånn i virkeligheten. Vi er jo ikke sånn i virkeligheten. Vårt oppdrag som mennesker er å være nysgjerrige og utforskende, og ikke la oss begrense av andres kategoriseringer og fordommer.

For to år siden leste jeg Helles innlegg om kjønnsdelte bøker på bloggen «Krisemaksimering». Det gjorde sterkt inntrykk på meg, og er den direkte inspirasjonen til dette innlegget. Og til sangen «Rosa og blå» som jeg har spillt inn med irriterende ekornstemme som Anøtteliten for anledningen. Takk, Helle! 😀

Akustisk Fritt Fram

Annenhver søndag inviterer musikalske ildsjeler til åpen mikrofon på Buddy Scene. Her ønskes alle velkommen – og det er fritt fram for alle som vil spille viser eller ballader, jamme litt blues eller framføre egne låter.

Det var her jeg snublet inn med gitaren en mørk oktoberkveld og ble ønsket hjertelig velkommen opp på scenen. Som blodfersk nybegynner, var det sterkt å oppleve å bli inkludert i det rause, musikalske miljøet og få bli kjent med så mange dyktige musikere. Det ga mersmak! Jeg fikk lyst til å skrive flere sanger og øve enda mer på gitaren, sånn at jeg kunne komme tilbake og spille igjen. Og igjen. Nå er jeg vel nærmest å regne som fast inventar på disse søndagene. 😀 I kveld fikk jeg synge fire sanger, blant annet Sannheten Synger og Når jeg våger.

Ekstra stas er det når andre visevenner også dukker opp med gitarer! Viseklubben i Drammen var godt representert, og vi fikk høre medlemmer fra Bærum Viseklubb og HVA – Horten Viser og annet. Det var mange dyktige musikere på scenen i kveld – og jeg føler meg så heldig som får oppleve så mye musikalsk glede og inspirasjon.

MuLi.. Tønsberg

Fantastisk stemning i Kolonihagen i Tønsberg! 🙂 Sammen med glade visevenner fra Drammen tok jeg turen til «MuLi.. musikk- og litteraturscene». Jeg var så heldig å få synge tre av mine sanger på denne lørdagskonserten, Hinna, Du tok fra meg og PanserRidder. Takk til et herlig, generøst publikum! 😀

Flott å få høre Anne-Sofie Halstvedt og Toril Sivertsen Tørmoen synge egne låter, til rungende applaus. Vi har hørt flere engasjerende opplesninger av egne og andres tekster. Det er mange dyktige formidlere!! Camilla Bogetun Johansen har akkurat lest sin egne sterke og morsomme tekst «Farvel Disney». Snart skal en Syrisk duo bestående av Amil Alsayegh og Ayaz Ibrahim, spille og synge om å det å savne kjæresten. Ettermiddagen er ennå ung og mye fint står fortsatt på programmet. Jeg gleder meg også til å få høre blant andre Britt Tretterud, Sol Grinde og Aino Aasland etterpå.

Dette er i sannhet et fantastisk, mangefasettert arrangement til ettertanke og inspirasjon! Tusen takk til Bente-Linn Bergene Huseby for flott ledelse, og Per Carolus Watne og Kjetil Bjørnstad for flotte låter og fin lyd til alle! 🙂

Hyggelig visekveld

Hver torsdag samles glade visevenner til møte i Drammen Viseklubb. Vi synger for og med hverandre, både egne og andres låter. Viseskatten innholdet så mye vakkert, med temaer som får fram latter og smil, tårer og sinne, som inspirerer og motiverer og provoserer. Spennende er det å få høre historiene bak de gamle visene, og få vite om hvordan de ble oppfattet i sin tid.

Jeg gleder meg alltid til torsdagene. Jeg opplever viseklubben som et raust og inkluderende miljø, hvor det er lov å prøve ut nye sanger og ideer. I dag skal jeg teste ut begynnelsen på en ny vise «Rosa og blå» som jeg håper å få ferdig til tirsdag.