Denne sangen handler om en rusletur en gang i gamle dager, før facebook og mobiltelefoner, før internett og googlesøk, den gangen det slett ikke var så enkelt å finne ut om drømmemannen var ledig på markedet 😉 Jeg husker telefonkioskene med de gråhvite telefonkatalogene som hang fast ved ryggen i stålstativ og kunne vippes opp og brettes ut, og inneholdt navn, telefonnummer og adresser til alle som bodde i landet vårt. Der fant jeg foreldrene til ham jeg svermet for, men jeg turde jo ikke ringe dit. For tenk om det var de som tok telefonen, eller enda verre, tenkt om han svarte – hva skulle jeg si?
Løsningen var å gå tur (eller sykle hvis det var litt langt unna) og sånn helt tilfeldigvis komme forbi huset der han bodde. Og kanskje få et glimt av ham på vei ut døra. For da kunne vi jo slå av en prat og hvem vet hva det kunne føre til i vårløsningen..
En slik rekognoseringsrusletur må slett ikke forveksles med trakasering eller spionering – men et sunt forsøk på å legge forholdene tilrette for at vidunderlige ting skulle kunne skje. Og uansett, det å gå tur gjør jo godt for kropp og sjel, uansett hva man måtte oppdage på sin vei! 🙂
Anette Gilje 