I fjor våget jeg å gjøre noe jeg alltid har drømt om. Jeg elsker å synge og bestemte meg for å lære å skrive låter og spille gitar. Da Østnorsk Viseforum inviterte til Låtskriververksted med to av landets fremste låtskrivere, Lars Martin Myhre og Ingvar Hovland, var jeg så heldig å få være med. Jeg ble kjent med et herlig musikalsk visemiljø denne sensommerhelgen i Horten, og reiste hjem frydefull av inspirasjon etter å ha laget min aller første sang. Hvis du vil, kan du høre den her: Jeg synger stille sanger.

Jeg har fortsatt kontakt med de flotte menneskene jeg møtte i Horten for et år siden. I løpet av disse 12 månedene har jeg blitt kjent med enda flere herlige viseentusiaster og blitt medlem av viseklubbene i Drammen, Soon, Skedsmo og HVA- Horten viser og annet. Utallige timer har gått med til gitarøving og -terping. Fingertuppene har endelig sluttet å blø og det gjør ikke lenger vondt å spille på stålstrengene til min kjære Martin. Ja, det går faktisk an å forelske seg i en gitar!

Merkelig nok har det tatt kortere tid å lære å skrive sanger og spille gitar, enn å venne meg til tanken om at jeg kan det. Jeg har jo fortsatt vanvittig mye å lære, men jeg må innrømme at jeg blir overveldende lykkelig når sang etter sang vokser fram i møte mellom stemme og strenger. Til nå har jeg registrert 19 viser i TONO, og flere er under utarbeidelse. Jeg har begynt å drømme sanger og våkner nynnende….

I løpet av året som har gått, har jeg sunget på tilsammen 30 konserter på ulike små og store scener. Noen ganger bare en av mine viser, andre ganger tre eller fire. Ekstra stas har det vært å holde konserter sammen med Toril Sivertsen Tørmoen og Dag Fransson, og få være på turne med Randi Engelsvold og Sonja Helleland. Jeg har også fått synge mine egne små sanger på institusjoner, på medlemsmøter i lag og foreninger, i fødselsdager og på private fester. Nå har jeg begynt å få egne oppdrag og spiller små konserter med bare eget låtmateriale.

På oppfordring av mine to flotte nevøer, har jeg derfor laget artistside på Facebook. Og i dag foreslo Facebook selv at jeg burde sponse den siden, sånn at følgende annonse blir synlig:

Alt dette er egentlig litt mye å ta innover seg. Jeg må nesten klype meg i armen for å kjenne om jeg er våken eller bare drømmer det hele. Men så kommer gitar-øvings-abstinensen, jeg merker at en ny sang er i emning og ordene begynner sin søken etter toner og klanger. Jeg føler meg heldig som får være med i den prosessen. Livet er sannelig rart. 🎶😀🎶