Hvorfor er det sånn? At voksne deler inn verden i rosa og blå omslag, sånn at jenter og gutter skal skjønne hva de skal interessere seg for? Jenter føres inn i et rosa prinsesseunivers og lærer at de skal leke stille med dukker, tegne pene blomster og lage søte kaker. Gutters univers er fylt av kraft og sterke farger, av spennende dyr og insekter. Gutter skal utforske naturen, være fysisk aktive og lage pizza.

I musikkforretningen overhørte jeg en dame som lette etter «nybegynner-piano-noter» for jenter. Nå heter det ikke lenger barnesanger, men «sanger for jenter» og «sanger for gutter».

På KIWI har de gjort det enkelt for oss voksne. Der har de merket bladhyllene med «Kvinne livsstil» og «Mann livsstil» sånn at det ikke skal være tvil om hva vi bør interessere oss for. Hvis du er mann, interesserer du deg for historie, vitenskap, forskning, natur, krim, data og biler. Er du dame, er dine interesser redusert til strikking og «hvordan få drømmekroppen».

Verden er jo ikke sånn i virkeligheten. Vi er jo ikke sånn i virkeligheten. Vårt oppdrag som mennesker er å være nysgjerrige og utforskende, og ikke la oss begrense av andres kategoriseringer og fordommer.

For to år siden leste jeg Helles innlegg om kjønnsdelte bøker på bloggen «Krisemaksimering». Det gjorde sterkt inntrykk på meg, og er den direkte inspirasjonen til dette innlegget. Og til sangen «Rosa og blå» som jeg har spillt inn med irriterende ekornstemme som Anøtteliten for anledningen. Takk, Helle! 😀