Hinna – barndomsminne

Noen ganger lengter jeg tilbake til ting som ikke finnes lenger. Sånn som barndommens Hinna i Stavanger. Jeg husker de fascinerende steinmurene som ´forfedrene´ møysommelig hadde stablet opp. Hvem forfedrene var, det visste jeg ikke så nøye. Bare at de lå på kirkegården og måtte ha vært sterke og tålmodige, for å stable stein er steintungt..

Steinmurene rammet inn barndommens åkrer og skilte beite fra grøde. Jeg pustet inn luften av sjø og gjødsel, lekte blant leire og jord og kjente meg lykkelig.

I 1980 flyttet familien til Drammen. Jeg fikk rulle-r og tannregulering og nye venner. Men jeg har alltid lengtet tilbake til barndommens Hinna. Nå eksisterer det bare i drømmene. Der åkrene var før, er det blokker og rekkehus nå. Steinmurene er revet. Grusveiene er forlengst asfaltert. Og selv om jeg forsøker det etter beste evne i sangen, har jeg glemt hvordan man skarrer som ekte siddis. Men jeg føler meg fortsatt som en. Det er da noe! 😀

Vellykket Viseaften

Gårsdagens Viseaften med Drammen Viseklubb på Buddy Scene, ble en fortettet, varm og inspirerende opplevelse!! Vi fylte hele lokalet! Utrolig gøy at så mange kom for å synge, spille og høre visesang fra hjerte til hjerte. I løpet av tre og en halv time delte 24 dyktige visesangere fra 15 – 75 år egne og andres låter med stor innlevelse. Særlig lot vi oss imponere av de to yngste deltakerne. Martine Rønning (Martine R) framførte med ekte inderlighet sin egen «Her Melody» som akkurat er gitt ut på Spotify. Mads Rønning leverte et godt og stødig gitarspill, og sjarmerte publikum med sin flotte sang og fine sceneopptreden. Mads tok også dette bildet av meg da jeg sang PanserRidder 🙂

I tillegg til visesangere fra Drammen Viseklubb, fikk vi høre visevenner fra HVA-Horten Viser og Annet, Bærum Viseklubb, Fyrlykta i Asker og Skedsmo Viseklubb. Programmet for kvelden var variert og viser at viser kan romme alle livets erfaringer og fasetter. Viseskatten er stor, og nye låter kan stadig legges til. Flere av sangerne delte egne låter. Jeg synes det er ekstra stas å få oppleve framføringer av låter som artistene har jobbet med på Låtskriverkurs i regi av Skedsmo Viseklubb. Det er inspirerende å få følge låtenes utvikling og se nye visesangere utkrystallisere sine talenter!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg føler meg så heldig som får være del av et så raust musikalsk miljø. Og jeg er innmari stolt av Drammen Viseklubb som tok utfordringen og inntok Buddy Scene med  storm og sjarm. Jeg gleder meg til neste gang! 🙂

Inspirerende workshop med Hanne Sørvaag

I dag har jeg vært så heldig å få delta på låtskriverworkshop arrangert av Østlandske kompetansesenter for musikk (ØKS) i samarbeid med Buskerud Musikkråd og G60. De entusiastiske arrangørene Elisabeth Bjørke Knudsen og Christin Bastiansen la forholdene svært godt tilrette for en lærerik lørdag.

Vi var rundt 20 deltakere fra 16 til 46 år, som fikk gleden av å høre låtskriver og artist Hanne Sørvaag dele sine erfaringer fra en fascinerende musikalsk karriere. Sørvaag er svært produktiv med 200 låter i året, i tillegg til å være artist og mentor for The Voice. Gjennom årene har hun skrevet flere låter som har vært på hitlistene i både Europa, USA, Australia og Japan. På en jordnær og likefram måte ga hun oss konkrete tips, innblikk i nyttige verktøy og metoder for låtskriving, og delte sjenerøst viktige betraktninger fra innsiden av en bransje i stor forandring.

I andre delen av workshopen, var det deltakernes tur til å presentere eget materiale og få tilbakemelding. Jeg ble grådig imponert over det høye musikalske nivået blant unge låtskrivere og artister! Det var flott å få oppleve skolerte, scenevante og trygge unge musikere som verdsatte respons, lyttet aktivt til andre og kom med konstruktive innspill.

Selv om jeg har øvd mye på gitar i et halvt år, er jeg jo fortsatt veldig nybegynner. Det var så vidt jeg turde å gå fram med kassegitaren for å synge for disse dyktige folka. Beina skalv og fingrene svettet, men jeg kom meg etterhvert igjennom Du tok fra meg.

Som en av ‘gamlisene’ var det overveldende oppløftende og oppmuntrende å få grundig tilbakemelding både fra Sørvaag og de andre deltakerne. Responsen gjorde meg innmari rørt.

Jeg føler meg heldig som får bli kjent med et sjenerøst musikkmiljø med inspirerende musikere i alle aldre. Det gir både mot og arbeidslyst! 🙂

 

 

Når jeg våger

Jeg er på tur med Martin reisegitar og nyter sol og sommerparadis. Supert at SAS tillater små reisegitarer som håndbagasje! Jeg orket ikke tanken på øvingsabstinens i ferien 😉 Det er veldig stas å reise med gitar, og mange hyggelige musikere dukker opp og vil prøvespille nygitaren. Her har tålmodige reisevenninne Unni Berg foreviget drosjesjåføren som viste seg å være gitarist i to band og en kløpper på seks strenger.

Smugøving på plenen utenfor leilighet har forårsaket flere små konserter blandt andre solbrendte ferierende her på øya. Veldig moro! 😀

Etter dagens hete økt ved bassenget (avbrutt av sløve svømmeturer i temperert vann), bestemte jeg meg for å utforske IPadens mulighet for opptak. I anledning Valentinsdagen har jeg «spilt inn» en rykende fersk sang. Stas om du vil høre! 🙂

Her kan du høre «Når jeg våger»

 

 

 

 

 

 

Låtskriververksted 5.-7. februar 2016

Nå har jeg så smått begynt å akklimatisere meg etter en intens inspirerende, utviklende og lærerik helg sammen med 16 viseglade låtskrivere i Lillestrøm.

Kursleder Ingvar Hovland delte raust av sin rike erfaring. Hans sterke engasjement for sangtekster som berører og oppleves relevante, gjorde dypt inntrykk. Som nybakt låtskriver er det stort å få legge fram egne tekster og få tilbakemelding fra en av Norges mest respekterte tekstforfattere.

Det var også spennende å få innblikk i de andre deltakernes tekster og arbeidsmetoder – og bli utfordret til å gi hverandre respons. Selv om alle har sin egen måte å skrive på, kan vi lære mye av hverandre. Gøy var det med Åpen scene på kveldene, når de nyskrevne tekstene fusjonerte med melodier og ble sanger. Det ble noen legendariske framføringer!

Jeg var så heldig å få med Toril Sivertsen Tørmoen og Ingvar Hovland på en spontan framføring av min nye vise, Sannheten Synger. Stas at Øystein Johnsen filmet og la det ut på YouTube. 🙂

Tusen takk til Skedsmo Viseklubb og Per-Arne Brunvoll som legger forholdene til rette for et miljø der man kan få utvikle seg som låtskriver. Det er et herlig fellesskap!

Konsert i HVA – Horten Viser og Annet

I går var jeg så heldig å få synge to egne sanger (Du tok fra meg og PanserRidder) på konsert i Horten. Syv andre dyktige musikere framførte egne og andres verk på konserten: Louise Johnsen Weseth, Toril Sivertsen Tørmoen, Inger Kristine Rolland, Ola Nordskar, Knut Roppestad, Hege Bålsrød og Aino Aasland. Temaet for konserten var sanger skrevet av kvinnelige låtskrivere, og det ble en kveld med flotte tolkninger av gode låter.

Men også tanker til ettertanke. Ola Nordskar skrev på Facebook i forkant av konserten: «Jeg ble invitert til å spille viser skrevet av damer. Jeg har ikke funnet mer enn Ord over grind, av Haldis Mohren Vesaas i mitt repertoar. Flaut. Så jeg skjekka i alle mine sangbøker. Det var mindre enn 5% av damer. Mulig det var naivt av meg, men sånn er det.»

Hvorfor er det så få låter av kvinnelige låtskrivere i sangbøkene våre? Hvorfor får vi nesten utelukkende opp bilder av menn ved å søke på norske visesangere på Google?

 

Bitt av Berlingo

Jeg skulle bare fylle spylevæske på bilen, før jeg kjørte hjem fra parkeringsplassen ved Verdens Ende. Det kunne blitt min egen ende. Panseret smalt igjen over hånden min, og gikk i lås. Der sto jeg, krombøyd av smerte som en moderne versjon av kjerringa som satt fast med nesa i stubben, uten mulighet for å komme løs. Heldigvis kom en reddende PanserRidder forbi, og befridde meg fra Berlingoens glupske grep.

Jeg er uhyre takknemlig for at det gikk så bra, tross alt. Nå er gipsen av, blåmerkene falmer og hånden blir god som ny. Og PanserRidderen fortjener så visst en egen sang.

Endelig på blogg

Januar er måneden for nye begynnelser. Hele året ligger liksom åpent og klart for nye opplevelser. Jeg er alltid spent på hva det nye året vil bringe med seg. Jeg har en barnslig forventing om at vidunderlige ting skal skje. Og merkelig nok, vidunderlige ting skjer. Hvert år.

I fjor våget jeg å gjøre noe jeg alltid har drømt om. Jeg elsker å synge og bestemte meg for å lære å skrive låter og spille gitar. Da Østnorsk Viseforum inviterte til Låtskriververksted med to av landets fremste låtskrivere, Lars Martin Myhre og Ingvar Hovland, var jeg så heldig å få være med. Jeg ble kjent med et herlig musikalsk visemiljø denne sensommerhelgen i Horten, og reiste hjem frydefull av inspirasjon etter å ha laget min første sang «Jeg synger stille sanger».

Nå våger jeg altså spranget ut i bloggverden. Her vil jeg dele sangene mine etterhvert som de skrives – og kanskje også bilder og tekster fra boka jeg holder på å lage.

Stas om du vil følge meg på veien! 🙂