Kategori: HVA – Horten Viser og Annet

Ett års jubileum – min første sang 😄

I fjor våget jeg å gjøre noe jeg alltid har drømt om. Jeg elsker å synge og bestemte meg for å lære å skrive låter og spille gitar. Da Østnorsk Viseforum inviterte til Låtskriververksted med to av landets fremste låtskrivere, Lars Martin Myhre og Ingvar Hovland, var jeg så heldig å få være med. Jeg ble kjent med et herlig musikalsk visemiljø denne sensommerhelgen i Horten, og reiste hjem frydefull av inspirasjon etter å ha laget min aller første sang. Hvis du vil, kan du høre den her: Jeg synger stille sanger.

Jeg har fortsatt kontakt med de flotte menneskene jeg møtte i Horten for et år siden. I løpet av disse 12 månedene har jeg blitt kjent med enda flere herlige viseentusiaster og blitt medlem av viseklubbene i Drammen, Soon, Skedsmo og HVA- Horten viser og annet. Utallige timer har gått med til gitarøving og -terping. Fingertuppene har endelig sluttet å blø og det gjør ikke lenger vondt å spille på stålstrengene til min kjære Martin. Ja, det går faktisk an å forelske seg i en gitar!

Merkelig nok har det tatt kortere tid å lære å skrive sanger og spille gitar, enn å venne meg til tanken om at jeg kan det. Jeg har jo fortsatt vanvittig mye å lære, men jeg må innrømme at jeg blir overveldende lykkelig når sang etter sang vokser fram i møte mellom stemme og strenger. Til nå har jeg registrert 19 viser i TONO, og flere er under utarbeidelse. Jeg har begynt å drømme sanger og våkner nynnende….

I løpet av året som har gått, har jeg sunget på tilsammen 30 konserter på ulike små og store scener. Noen ganger bare en av mine viser, andre ganger tre eller fire. Ekstra stas har det vært å holde konserter sammen med Toril Sivertsen Tørmoen og Dag Fransson, og få være på turne med Randi Engelsvold og Sonja Helleland. Jeg har også fått synge mine egne små sanger på institusjoner, på medlemsmøter i lag og foreninger, i fødselsdager og på private fester. Nå har jeg begynt å få egne oppdrag og spiller små konserter med bare eget låtmateriale.

På oppfordring av mine to flotte nevøer, har jeg derfor laget artistside på Facebook. Og i dag foreslo Facebook selv at jeg burde sponse den siden, sånn at følgende annonse blir synlig:

image

Alt dette er egentlig litt mye å ta innover seg. Jeg må nesten klype meg i armen for å kjenne om jeg er våken eller bare drømmer det hele. Men så kommer gitar-øvings-abstinensen, jeg merker at en ny sang er i emning og ordene begynner sin søken etter toner og klanger. Jeg føler meg heldig som får være med i den prosessen. Livet er sannelig rart. 🎶😀🎶

Huskonsert med Aino Aasland

Visemiljøet er et meget hyggelig og sosialt miljø! Det skjer så mye fint på små og store scener rundt om i landet. Og blir man kjent med en visesanger, er sjansen stor for at man blir kjent med mange flere! 😀

Fram til i går var jeg ukjent med begrepet «huskonsert» – men nå kan jeg altså skryte av å ha opplevd å være på en! 🙂 Visevenninne Aino Aasland fra HVA-Horten Viser og Annet, har sammen med sin mann Lars Joakim Tveit arrangert huskonserter i sitt hjem, med ulike artister annenhver måned. De begynte sist sommer og gårsdagens konsert var den femte i rekken.

I går var vi 30 heldige gjester som fikk nyte godt av den hjemlige konsertscenen. Aino Aasland var kveldens artist, og hadde satt sammen et flott og variert program. Det er noe eget å få komme hjem til folk på en sånn personlig konsert. Og få sitte i stua deres og oppleve en visesanger som så raust og ærlig byr på seg selv og tolker livsfortellinger i ord og toner med entusiasme og formidlerkraft. Som deler gleder og sorger i musikalsk samspill med gode visevenner – til smaken av nytrukket kaffe og nystekte boller…

I første sett sang Aino Asland viser av andre låtskrivere, og akkompagnerte seg selv mesterlig på gitar. Vi fikk blant annet høre hennes tolkninger av sanger fra den nordiske viseskatten som «Visan från Utanmyra», «Mitt hjärtas fågel» av Mikael Wiehe, «Tveksamhetens tid» av Lisa Ekdahl og «Fantastisk allerede» skrevet av Kari Bremnes. Aino hadde en uforglemmelig duettversjon med Ola Nordskar på «Dimming of The day» av Richard Thompson.

Ekstra stas var det å høre Aino Aasland og Inger Kristine Rolland synge min vise «Du tok fra meg» i et flott arrangement med Ingolf Ibenhard Benjaminsen på flygel. Litt rart og veldig fint å få oppleve at en sånn personlig sang kan synges av andre og få bety noe nytt for flere.. Aino satte sitt eget preg på sangen, justerte litt på både tekst og melodi, sånn at visen fikk hennes særegne uttrykk uten å forstyrre intensjonen og det orginale budskapet. Det fungerte bra!

Andre sett var forbeholdt Ainos egne sanger. Vi fikk blant annet høre: «Det kan ta tid, det kan ta år», «Dører», «Egoparadis» og «Sang til gutten». Disse visene er hentet fra Ainos første CD «Strofen i min sjel» innspilt i studio til Teigene kultur sjekk plateomtale og hør smakebit her. Plateprodusent Peter Wemö var med og akkompangerte elegant på noen av sangene vi kjente fra plata. Ola Nordskar ga oss sin sjarmerende tolkning av Ainos vise «Tårer i mitt fjes».

Aino avsluttet kvelden med å synge «Every time you say goodbye» av Cole Porter, fantastisk akkompagnert av Lars Joakim Tveit.

Takk for en herlig huskonsert, Aino! Du imponerer og inspirerer!! 😀

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Vidunderlig viseaften Vol.2

Visevenner fra fjern og nær dukket opp på Buddy Scene da Drammen Viseklubb for andre gang inviterte til «Viseaften med allsang og åpen scene». Kanskje ble det satt rekord denne kvelden?

I løpet av tre magisk fortettede timer, ledet husbandet oss gjennom allsang fra viseskatten, og vi fikk oppleve at 34 dyktige viseentusiaster ga oss 30 unike framføringer av viser som speiler alle fasetter i livet.

En sånn kveld tar det tid å fordøye. Ord som overveldende er nærliggende å bruke. Aldeles rørende er det å få ta imot fruktene av nitid øving på gitarer og pugging av tekster uti de små nattetimer. Jeg vet hva det koster å overvinne nervøsitet og sceneangst, og hvor mye forberedelse som skal til før man kan gå opp på scenen og formidle noe fra hjertet. Sånn føltes det faktisk i går, at alle på scenen hadde noe de ville gi til oss i salen. Noe relevant. Og det engasjerte.

Ekstra sterkt synes jeg det er å få høre sanger fremført av låtskriverne selv. Tekstene blir så nære og når fram på en helt særegen måte og melodiene blir liksom en forlengelse av personen selv. 🙂 Og jeg blir så glad når folk skriver sanger på norsk! Vi kan relatere oss til dem helt uten forstyrrelser. Vi skjønner ordspill og nyanser – og kan la oss imponere over hvor presist og vakkert språket vårt er. Jeg lar meg stadig forundre over at det spilles så lite norskspråklig musikk på radioen når det vitterlig finnes så mye vakkert og viktig på norsk. I går fikk vi oppleve ikke mindre enn fire flotte urframførelser: «Aldri før» av Ingebjørg M. og Bjørn Olav Lyster, «Om det var vi to» av Toril Sivertsen Tørmoen, «Engler på asfaltstriper» av Vega Lind og «Rett borti gata» av Dag Fransson.

Her kan du se lysbilder av alle som bidro på Buddy Scene i går, og se hva som ble sunget. Jeg hadde problemer med kameraet, så bildekvaliteten er ikke av de beste. Men, jeg håper de viser noe av den fantastiske stemningen vi alle opplevde!! Takk til Odd Bjørn Moen for god lyd – og Jon Inge fra Buddy Scene som tok så varmt imot oss! 😀

Neste Viseaften blir 26. april 2016.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Akustisk Fritt Fram

Annenhver søndag inviterer musikalske ildsjeler til åpen mikrofon på Buddy Scene. Her ønskes alle velkommen – og det er fritt fram for alle som vil spille viser eller ballader, jamme litt blues eller framføre egne låter.

Det var her jeg snublet inn med gitaren en mørk oktoberkveld og ble ønsket hjertelig velkommen opp på scenen. Som blodfersk nybegynner, var det sterkt å oppleve å bli inkludert i det rause, musikalske miljøet og få bli kjent med så mange dyktige musikere. Det ga mersmak! Jeg fikk lyst til å skrive flere sanger og øve enda mer på gitaren, sånn at jeg kunne komme tilbake og spille igjen. Og igjen. Nå er jeg vel nærmest å regne som fast inventar på disse søndagene. 😀 I kveld fikk jeg synge fire sanger, blant annet Sannheten Synger og Når jeg våger.

Ekstra stas er det når andre visevenner også dukker opp med gitarer! Viseklubben i Drammen var godt representert, og vi fikk høre medlemmer fra Bærum Viseklubb og HVA – Horten Viser og annet. Det var mange dyktige musikere på scenen i kveld – og jeg føler meg så heldig som får oppleve så mye musikalsk glede og inspirasjon.

Vellykket Viseaften

Gårsdagens Viseaften med Drammen Viseklubb på Buddy Scene, ble en fortettet, varm og inspirerende opplevelse!! Vi fylte hele lokalet! Utrolig gøy at så mange kom for å synge, spille og høre visesang fra hjerte til hjerte. I løpet av tre og en halv time delte 24 dyktige visesangere fra 15 – 75 år egne og andres låter med stor innlevelse. Særlig lot vi oss imponere av de to yngste deltakerne. Martine Rønning (Martine R) framførte med ekte inderlighet sin egen «Her Melody» som akkurat er gitt ut på Spotify. Mads Rønning leverte et godt og stødig gitarspill, og sjarmerte publikum med sin flotte sang og fine sceneopptreden. Mads tok også dette bildet av meg da jeg sang PanserRidder 🙂

I tillegg til visesangere fra Drammen Viseklubb, fikk vi høre visevenner fra HVA-Horten Viser og Annet, Bærum Viseklubb, Fyrlykta i Asker og Skedsmo Viseklubb. Programmet for kvelden var variert og viser at viser kan romme alle livets erfaringer og fasetter. Viseskatten er stor, og nye låter kan stadig legges til. Flere av sangerne delte egne låter. Jeg synes det er ekstra stas å få oppleve framføringer av låter som artistene har jobbet med på Låtskriverkurs i regi av Skedsmo Viseklubb. Det er inspirerende å få følge låtenes utvikling og se nye visesangere utkrystallisere sine talenter!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg føler meg så heldig som får være del av et så raust musikalsk miljø. Og jeg er innmari stolt av Drammen Viseklubb som tok utfordringen og inntok Buddy Scene med  storm og sjarm. Jeg gleder meg til neste gang! 🙂

Konsert i HVA – Horten Viser og Annet

I går var jeg så heldig å få synge to egne sanger (Du tok fra meg og PanserRidder) på konsert i Horten. Syv andre dyktige musikere framførte egne og andres verk på konserten: Louise Johnsen Weseth, Toril Sivertsen Tørmoen, Inger Kristine Rolland, Ola Nordskar, Knut Roppestad, Hege Bålsrød og Aino Aasland. Temaet for konserten var sanger skrevet av kvinnelige låtskrivere, og det ble en kveld med flotte tolkninger av gode låter.

Men også tanker til ettertanke. Ola Nordskar skrev på Facebook i forkant av konserten: «Jeg ble invitert til å spille viser skrevet av damer. Jeg har ikke funnet mer enn Ord over grind, av Haldis Mohren Vesaas i mitt repertoar. Flaut. Så jeg skjekka i alle mine sangbøker. Det var mindre enn 5% av damer. Mulig det var naivt av meg, men sånn er det.»

Hvorfor er det så få låter av kvinnelige låtskrivere i sangbøkene våre? Hvorfor får vi nesten utelukkende opp bilder av menn ved å søke på norske visesangere på Google?