Landsmøte i Norsk Viseforum

Jeg må bare innrømme det. Jeg elsker organisasjonsarbeid! Jeg kjenner smilet komme bare ved tanken på demokratiske prosesser, utarbeidelse av visjoner, strategier og handlingsplaner. Jeg fryder meg når gode mennesker jobber sammen mot gode mål, og blir rett og slett lykkelig av å være med i organisasjonsfellesskapet og få bidra med min stemme. 😀

I februar var jeg så heldig å bli valgt til landsmøtedelegat på Årsmøtet i Østnorsk Viseforum og jeg har gledet meg til denne helgen helt siden da 🙂

Trine Skei Grande, leder av Venstre, åpnet Landsmøtet med å snakke om Viser og kulturpolitikk. Hun hadde spennende betraktninger om frivillighet, om almennkringkastningens rolle som kulturformidler og om viktigheten av å la oss utfordre som mennesker i møte med andre kulturuttrykk enn våre egne kjente og kjære. Det var spennende å høre at norske viser er det som blir mest sitert på Stortinget.

Spellemannsprisvinner, artist Ellen Sofie Hovland, holdt en inspirerende og vakker intimkonsert og imponerte med sine tekster, toner og formidable formidlingsevne. Og sitt veldig kule gitarspill. Vi fikk blant annet høre sangen En av dem nå som ligger på Youtube. Dette er en spennende artist som jeg virkelig kan anbefale å låne øret til! 🙂

Etter landsmøteforhandlinger og valg, ble salen forvandlet til et herlig retro-festlokale. Peter Wemö var kveldens visevert og ledet Åpen Scene med stø hånd og effektiv applaushåndtering langt uti de små timer. Konsertprogrammet var fullspekket av viser fra vår rikholdige nye og gamle viseskatt, og mange framførte sine egne sanger, stas! Jeg sang Du tok fra meg og PanserRidder.

Søndag var avsatt til seminar om visen som merkevare og strategier for omdømmebygging av både lokallag og artister. Roy Erik Hansen utfordret oss til å tenke på hvordan vi som viseklubber og trubadurer ønsker å framstå og hva vi ønsker å bli assosiert med i vår virksomhet. Det var spennende å få innblikk i hvordan reklamebransjen tenker om merkevarebygging og hvilke premisser som ligger til grunn for å lykkes. Styret fikk overrakt resultatet av gruppearbeid med visjoner om viseklubber inn i neste årtusen! 😀

Her kan du se lysbilder fra landsmøtet i Norsk Viseforum og av alle som deltok på konserten! Og hvis du synes det ser hyggelig ut – er jeg sikker på at det er en viseklubb nær deg som gjerne tar imot flere medlemmer! 🙂

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

To måneders blogg-jubileum

Bloggverden er en forunderlig verden. Man kan sitte hjemme i sofakroken med IPaden på fanget og skrive ned noen tanker, eller med Zoom’en på bordet og gitaren i fanget og spille inn noen strofer, og i løpet av noen tastetrykk foreviges øyeblikket og løftes opp i den digitale skyen. Og rundt omkring i verden sitter det hyggelige mennesker online som tar seg tid til å lese og høre det jeg har på hjertet. Det gjør meg modigere. Jeg får lyst til å skrive flere sanger, øve enda mer på gitaren og dele mer av tanker og betraktninger. I løpet av disse to månedene har bloggen passert 4.000 visninger og blitt lest i 29 land. Det er i sannhet fascinerende!  😊

Jeg fikk lyst til å dele noen tilbakemeldinger jeg har fått på bloggpostene med dere. Som nybakt gitarist og låtskriver (på åttende måned) er det megastort å få holde konsert med eget låtmateriale, sammen med dyktige musikkvenner. Se blogginnlegget: Konsertpremière i Son. Etter konserten fikk vi vår første anmeldelse på Facebooksiden til Soon Viseklubb, og det gjorde meg vanvittig glad! 😄

Dette var en konsert av det sjeldne slaget! Vakre komposisjoner, og særdeles velspilt. Vi er faktisk noen her som snakker om å dra for å høre konserten igjen.

I forbindelse med 8. mars postet jeg et innlegg med nyskrevet sang, for anledningen med ekornstemme: Anøttelitens «Rosa og blå» sang. I blogginnlegget skriver jeg blant annet om hvor tåpelig jeg synes det er med kjønndeling av barnebøker og livsstilsmagasier. Her kan du lese resten av innlegget om du vil: Rosa og blå Jeg har latt meg provosere av at KIWI deler inn magasiner i «Mann Livsstil» og «Kvinne Livsstil», for det er vel vitterlig ikke sånn at vi damer bare er på jakt etter drømmekroppen og liker strikking – mens menns livsstil er natur, forskning, vitenskap, historie, sykling etc. Her er svaret jeg fikk fra KIWI:

Hei! Takk for tilbakemelding, vi kan forstå at dette ikke oppfattes helt heldig eller riktig. Vi skal ta tilbakemeldingen videre med markedsavdelingen vår. Takk for at du gir oss beskjed, og ha en fin fredag!

Med vennlig hilsen KIWI Kundeservice

Sang ble det også etter en noe uheldig episode da jeg skulle fylle spylevæske på bilen, se Bitt av Berlingo Nå har jeg lært meg å feste panseret skikkelig, og blitt venner igjen med bilen. Det har hjulpet at armen er bra igjen etter paserglefset! Jeg fikk hyggelig svar fra Citroen Norge, etter at de fikk høre om hendelsen:

Beklager så mye den leie opplevelsen du har hatt med panseret fastlåst over hånden din. Det så ikke godt ut på youtube-klippet! Desto mer imponerende at den kjipe episoden ga grobunn til inspirasjon til ny sang!

Håper armen er bedre, og at Berlingoen fremdeles er din venn.

God helg!  Vennlig hilsen
Informasjonssjef i CITROËN NORGE

Tusen takk til deg som kikker innom bloggen, og legger meldinger igjen her og på facebook!! Takk for at du leser og lytter, deler og kommenterer!! 😀

 

 

 

Konsertpremière i Son

Den følelsen. Når bilen er fylt av gode musikervenner med gjennomøvde gitarer, kabler til forsterkere, note- og mikrofonstativer og sangmikrofoner. Og selv om køen er lang (på veien) er stemningen god. På grensen til gospel. Vi kalte det velsigna oppvarming. 🙂

Sola skinte i Son. Og vi skinte med den. Vi bar inn utstyr og jeg følte meg som en ekte musiker… En sånn en med såre fingertupper, i tillegg til litt ekstra murring i «panserglefset arm» og flaksende sommerfugler i magen. Den erfarne lydteknikeren koblet anlegget med ledninger og høyttalere og et virvar av kabler satt i system, og selve lydprøven ble raskt unnagjort.

Det er noe merkelig med det, matlysten forsvinner liksom når man skal spille på konsert. Men da alt var klart og det ennå var en time igjen til konserten skulle begynne, smakte det godt med reke- og tunfisksalat fra menyen på Son Kro.

Akkurat denne kvelden besøkte den prisbelønte forfatteren Per Petterson Son bibliotek, så vi var litt spente på om det ville komme noen for å høre på en nydannet trio med nyskrevet norsk visemusikk. Og det gjorde det heldigvis! Det er spennende å oppdage at visemiljøet står sterkt og er fylt av hyggelige mennesker rundt omkring i vårt langstrakte land. Stas å få bli litt kjent med medlemmer i Soon Viseklubb! 🙂

Det var rett og slett veldig moro å ha konsertpremière sammen med Toril Sivertesen Tørmoen og Dag Fransson på Son Kro. Tusen takk til publikum for herlig respons!! 😀

Her kan du høre konsertopptak av introen og sangen «Hinna»

Toril, Dag og jeg har satt sammen et variert konsertprogram med våre egne tekster og sanger. Det har vi lyst til å framføre for flere! 🙂 Vi er i planleggingsfasen for en liten turné rundt pinsetider, og flere spillejobber er allerede på trappene. Har du lyst på besøk av oss til en scene nær deg, så ta kontakt på mail: anette.gilje@me.com

 

Vidunderlig viseaften Vol.2

Visevenner fra fjern og nær dukket opp på Buddy Scene da Drammen Viseklubb for andre gang inviterte til «Viseaften med allsang og åpen scene». Kanskje ble det satt rekord denne kvelden?

I løpet av tre magisk fortettede timer, ledet husbandet oss gjennom allsang fra viseskatten, og vi fikk oppleve at 34 dyktige viseentusiaster ga oss 30 unike framføringer av viser som speiler alle fasetter i livet.

En sånn kveld tar det tid å fordøye. Ord som overveldende er nærliggende å bruke. Aldeles rørende er det å få ta imot fruktene av nitid øving på gitarer og pugging av tekster uti de små nattetimer. Jeg vet hva det koster å overvinne nervøsitet og sceneangst, og hvor mye forberedelse som skal til før man kan gå opp på scenen og formidle noe fra hjertet. Sånn føltes det faktisk i går, at alle på scenen hadde noe de ville gi til oss i salen. Noe relevant. Og det engasjerte.

Ekstra sterkt synes jeg det er å få høre sanger fremført av låtskriverne selv. Tekstene blir så nære og når fram på en helt særegen måte og melodiene blir liksom en forlengelse av personen selv. 🙂 Og jeg blir så glad når folk skriver sanger på norsk! Vi kan relatere oss til dem helt uten forstyrrelser. Vi skjønner ordspill og nyanser – og kan la oss imponere over hvor presist og vakkert språket vårt er. Jeg lar meg stadig forundre over at det spilles så lite norskspråklig musikk på radioen når det vitterlig finnes så mye vakkert og viktig på norsk. I går fikk vi oppleve ikke mindre enn fire flotte urframførelser: «Aldri før» av Ingebjørg M. og Bjørn Olav Lyster, «Om det var vi to» av Toril Sivertsen Tørmoen, «Engler på asfaltstriper» av Vega Lind og «Rett borti gata» av Dag Fransson.

Her kan du se lysbilder av alle som bidro på Buddy Scene i går, og se hva som ble sunget. Jeg hadde problemer med kameraet, så bildekvaliteten er ikke av de beste. Men, jeg håper de viser noe av den fantastiske stemningen vi alle opplevde!! Takk til Odd Bjørn Moen for god lyd – og Jon Inge fra Buddy Scene som tok så varmt imot oss! 😀

Neste Viseaften blir 26. april 2016.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Ny visescene – Mjøndalen Sportsbar

Dyktige musikalske artister og ildsjeler, Tor Erik Fredheim og Rudi Remme er initiativtakere til Åpen Scene som arrangeres for første gang i Mjøndalen første påskedag. Ivrige visesanger fra Drammen Viseklubb har tatt turen med gitarer og godt humør. Her er herlig stemning!

Det er veldig flott å oppleve nye arenaer der mennesker ønsker å komme sammen i pur musikkglede! Takk til et herlig publikum for en varm og god mottakelse!! 😀

Rekognoserende rusletur

Denne sangen handler om en rusletur en gang i gamle dager, før facebook og mobiltelefoner, før internett og googlesøk, den gangen det slett ikke var så enkelt å finne ut om drømmemannen var ledig på markedet 😉 Jeg husker telefonkioskene med de gråhvite telefonkatalogene som hang fast ved ryggen i stålstativ og kunne vippes opp og brettes ut, og inneholdt navn, telefonnummer og adresser til alle som bodde i landet vårt. Der fant jeg foreldrene til ham jeg svermet for, men jeg turde jo ikke ringe dit. For tenk om det var de som tok telefonen, eller enda verre, tenkt om han svarte – hva skulle jeg si?

Løsningen var å gå tur (eller sykle hvis det var litt langt unna) og sånn helt tilfeldigvis komme forbi huset der han bodde. Og kanskje få et glimt av ham på vei ut døra. For da kunne vi jo slå av en prat og hvem vet hva det kunne føre til i vårløsningen..

En slik rekognoseringsrusletur må slett ikke forveksles med trakasering eller spionering – men et sunt forsøk på å legge forholdene tilrette for at vidunderlige ting skulle kunne skje. Og uansett, det å gå tur gjør jo godt for kropp og sjel, uansett hva man måtte oppdage på sin vei! 🙂

Vis meg versa

Når to av våre aller fremste nålevende sang- og bokpoeter Lars Saabye Christensen og Ole Paus møtes til samtale om egne tekster og skriveprosessen, kan det ikke bli annet enn inspirerende! 🙂 Jeg var så heldig å få billett til arrangementet Vis meg versa på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i går kveld. Stødig samtaleleder var Håvard Rem, lyriker og foreleser i sangteksthistorie og -skriving ved Universitetet i Agder.

Det var flott å være vitne til den åpenbare respekten og beundringen de tre i samtalepanelet viste for hverandre som mennesker og kunstnere. De kjente godt til hverandres kunstneriske produksjoner opp gjennom tidene, og la ikke skjul på gjensidig inspirasjon og ærbødighet.

Ordkunstnerne snakket om sine forfatterskap som forskjellige måter å «lyssette virkeligheten på». De beskrev betydningen av egne forbilder, av å ha idealer og se og bli sett. De snakket om den spesielle nærheten som oppstår i møte med tekster som man umiddelbart kan forstå, om at det kan ligge mye befriende i det sentimentale, at det er nydelig å få folk til å le, og at sanger kan gi trøst og lindring, kraft og mot til å takle livets hverdager og mange utfordringer.

Begge var enige i at det å være i selve skriveprosessen, skaper en slags distanse til tilværelsen. Det krever selvdisiplin, ikke bare når det gjelder utholdende arbeid med teksten, men også i forhold til å holde ut den nødvendige aleneheten med egne ideer. Saabye fortalte at han hadde sett «nok romaner forsvinne over cafebordet» og Paus istemte at det var viktig å «beskytte ideen» og at man ved å begynne å snakke om den kunne risikere at «det går hull på den, det renner ut og blir ikke noe igjen».

Jeg sitter igjen med mange inntrykk etter gårsdagen, og kjenner en dyp respekt for alt arbeidet disse poetene har lagt ned for å «forsyne vår kollektive hukommelse med felles stoff». På finurlig vis makter de å  formidle livsvisdom, slik at vi bedre kan forstå oss selv og samfunnet rundt oss, og fascinerer oss med poesiens kraft! 😀

Øvingsselfie 😊

Våren er i anmarsj – og med den flere spilleoppdrag! 😀 I dag øver Toril Siversen Tørmoen, Dag Fransson og jeg til vår første felleskonsert. Det blir i Soon Viseklubb 31. mars kl. 19. Tar du turen til Son kro får du høre våre nyskrevne tekster og sanger – enstemt, tostemt og trestemt – framført med gitarer og godt humør.

Får du lyst på en liten smakebit før den tid, blir vi å høre både på Åpen scene ved Mjøndalen Sportsbar søndag 27. mars kl. 18 og på Viseaften på Buddys 29. mars kl 18. Vi gleder oss! 🙂

 

 

Rosa og blå

Hvorfor er det sånn? At voksne deler inn verden i rosa og blå omslag, sånn at jenter og gutter skal skjønne hva de skal interessere seg for? Jenter føres inn i et rosa prinsesseunivers og lærer at de skal leke stille med dukker, tegne pene blomster og lage søte kaker. Gutters univers er fylt av kraft og sterke farger, av spennende dyr og insekter. Gutter skal utforske naturen, være fysisk aktive og lage pizza.

I musikkforretningen overhørte jeg en dame som lette etter «nybegynner-piano-noter» for jenter. Nå heter det ikke lenger barnesanger, men «sanger for jenter» og «sanger for gutter».

På KIWI har de gjort det enkelt for oss voksne. Der har de merket bladhyllene med «Kvinne livsstil» og «Mann livsstil» sånn at det ikke skal være tvil om hva vi bør interessere oss for. Hvis du er mann, interesserer du deg for historie, vitenskap, forskning, natur, krim, data og biler. Er du dame, er dine interesser redusert til strikking og «hvordan få drømmekroppen».

Verden er jo ikke sånn i virkeligheten. Vi er jo ikke sånn i virkeligheten. Vårt oppdrag som mennesker er å være nysgjerrige og utforskende, og ikke la oss begrense av andres kategoriseringer og fordommer.

For to år siden leste jeg Helles innlegg om kjønnsdelte bøker på bloggen «Krisemaksimering». Det gjorde sterkt inntrykk på meg, og er den direkte inspirasjonen til dette innlegget. Og til sangen «Rosa og blå» som jeg har spillt inn med irriterende ekornstemme som Anøtteliten for anledningen. Takk, Helle! 😀

Akustisk Fritt Fram

Annenhver søndag inviterer musikalske ildsjeler til åpen mikrofon på Buddy Scene. Her ønskes alle velkommen – og det er fritt fram for alle som vil spille viser eller ballader, jamme litt blues eller framføre egne låter.

Det var her jeg snublet inn med gitaren en mørk oktoberkveld og ble ønsket hjertelig velkommen opp på scenen. Som blodfersk nybegynner, var det sterkt å oppleve å bli inkludert i det rause, musikalske miljøet og få bli kjent med så mange dyktige musikere. Det ga mersmak! Jeg fikk lyst til å skrive flere sanger og øve enda mer på gitaren, sånn at jeg kunne komme tilbake og spille igjen. Og igjen. Nå er jeg vel nærmest å regne som fast inventar på disse søndagene. 😀 I kveld fikk jeg synge fire sanger, blant annet Sannheten Synger og Når jeg våger.

Ekstra stas er det når andre visevenner også dukker opp med gitarer! Viseklubben i Drammen var godt representert, og vi fikk høre medlemmer fra Bærum Viseklubb og HVA – Horten Viser og annet. Det var mange dyktige musikere på scenen i kveld – og jeg føler meg så heldig som får oppleve så mye musikalsk glede og inspirasjon.