Når jeg våger

Jeg er på tur med Martin reisegitar og nyter sol og sommerparadis. Supert at SAS tillater små reisegitarer som håndbagasje! Jeg orket ikke tanken på øvingsabstinens i ferien 😉 Det er veldig stas å reise med gitar, og mange hyggelige musikere dukker opp og vil prøvespille nygitaren. Her har tålmodige reisevenninne Unni Berg foreviget drosjesjåføren som viste seg å være gitarist i to band og en kløpper på seks strenger.

Smugøving på plenen utenfor leilighet har forårsaket flere små konserter blandt andre solbrendte ferierende her på øya. Veldig moro! 😀

Etter dagens hete økt ved bassenget (avbrutt av sløve svømmeturer i temperert vann), bestemte jeg meg for å utforske IPadens mulighet for opptak. I anledning Valentinsdagen har jeg «spilt inn» en rykende fersk sang. Stas om du vil høre! 🙂

Her kan du høre «Når jeg våger»

 

 

 

 

 

 

Låtskriververksted 5.-7. februar 2016

Nå har jeg så smått begynt å akklimatisere meg etter en intens inspirerende, utviklende og lærerik helg sammen med 16 viseglade låtskrivere i Lillestrøm.

Kursleder Ingvar Hovland delte raust av sin rike erfaring. Hans sterke engasjement for sangtekster som berører og oppleves relevante, gjorde dypt inntrykk. Som nybakt låtskriver er det stort å få legge fram egne tekster og få tilbakemelding fra en av Norges mest respekterte tekstforfattere.

Det var også spennende å få innblikk i de andre deltakernes tekster og arbeidsmetoder – og bli utfordret til å gi hverandre respons. Selv om alle har sin egen måte å skrive på, kan vi lære mye av hverandre. Gøy var det med Åpen scene på kveldene, når de nyskrevne tekstene fusjonerte med melodier og ble sanger. Det ble noen legendariske framføringer!

Jeg var så heldig å få med Toril Sivertsen Tørmoen og Ingvar Hovland på en spontan framføring av min nye vise, Sannheten Synger. Stas at Øystein Johnsen filmet og la det ut på YouTube. 🙂

Tusen takk til Skedsmo Viseklubb og Per-Arne Brunvoll som legger forholdene til rette for et miljø der man kan få utvikle seg som låtskriver. Det er et herlig fellesskap!

Konsert i HVA – Horten Viser og Annet

I går var jeg så heldig å få synge to egne sanger (Du tok fra meg og PanserRidder) på konsert i Horten. Syv andre dyktige musikere framførte egne og andres verk på konserten: Louise Johnsen Weseth, Toril Sivertsen Tørmoen, Inger Kristine Rolland, Ola Nordskar, Knut Roppestad, Hege Bålsrød og Aino Aasland. Temaet for konserten var sanger skrevet av kvinnelige låtskrivere, og det ble en kveld med flotte tolkninger av gode låter.

Men også tanker til ettertanke. Ola Nordskar skrev på Facebook i forkant av konserten: «Jeg ble invitert til å spille viser skrevet av damer. Jeg har ikke funnet mer enn Ord over grind, av Haldis Mohren Vesaas i mitt repertoar. Flaut. Så jeg skjekka i alle mine sangbøker. Det var mindre enn 5% av damer. Mulig det var naivt av meg, men sånn er det.»

Hvorfor er det så få låter av kvinnelige låtskrivere i sangbøkene våre? Hvorfor får vi nesten utelukkende opp bilder av menn ved å søke på norske visesangere på Google?

 

Bitt av Berlingo

Jeg skulle bare fylle spylevæske på bilen, før jeg kjørte hjem fra parkeringsplassen ved Verdens Ende. Det kunne blitt min egen ende. Panseret smalt igjen over hånden min, og gikk i lås. Der sto jeg, krombøyd av smerte som en moderne versjon av kjerringa som satt fast med nesa i stubben, uten mulighet for å komme løs. Heldigvis kom en reddende PanserRidder forbi, og befridde meg fra Berlingoens glupske grep.

Jeg er uhyre takknemlig for at det gikk så bra, tross alt. Nå er gipsen av, blåmerkene falmer og hånden blir god som ny. Og PanserRidderen fortjener så visst en egen sang.

Ja til viseaften på Buddy Scene :-D

Full av entusiasme (og nervøsitet) sneik jeg meg inn med gitaren da Akustisk Fritt fram inviterte til åpen mikrofon på Buddys en søndagskveld i oktober. Siden jeg ikke kjente noen i salen, våget jeg steget opp på scenen med to nyskrevne låter. Jeg husker ikke så mye av selve spillingen, annet enn at fingertuppene begynte å svette. Men folk lo på de rette stedene og var rause med applausen. Det var herlig – og ga mersmak!
Jeg er så heldig å få være med i Drammen viseklubb. En gang i uka møtes vi og synger for og med hverandre. Det er stor stas! Nå vil vi arrangere åpne viseaftener på Buddy scene, den siste tirsdagen i måneden. I kveld var Toril Sivertsen Tørmoen og jeg i møte med Pauline Johannesson på Buddys og spikret detaljene rundt vårens arrangement. Som du ser på bildet, var stemningen god!
Vi gleder oss til å invitere til hyggelige viseaftener med konsert, frivillig allsang og åpen mikrofon.
Datoene for våren blir 23. februar, 29. mars, 26. april og 31. mai. 😀

Endelig på blogg

Januar er måneden for nye begynnelser. Hele året ligger liksom åpent og klart for nye opplevelser. Jeg er alltid spent på hva det nye året vil bringe med seg. Jeg har en barnslig forventing om at vidunderlige ting skal skje. Og merkelig nok, vidunderlige ting skjer. Hvert år.

I fjor våget jeg å gjøre noe jeg alltid har drømt om. Jeg elsker å synge og bestemte meg for å lære å skrive låter og spille gitar. Da Østnorsk Viseforum inviterte til Låtskriververksted med to av landets fremste låtskrivere, Lars Martin Myhre og Ingvar Hovland, var jeg så heldig å få være med. Jeg ble kjent med et herlig musikalsk visemiljø denne sensommerhelgen i Horten, og reiste hjem frydefull av inspirasjon etter å ha laget min første sang «Jeg synger stille sanger».

Nå våger jeg altså spranget ut i bloggverden. Her vil jeg dele sangene mine etterhvert som de skrives – og kanskje også bilder og tekster fra boka jeg holder på å lage.

Stas om du vil følge meg på veien! 🙂