Hver torsdag samles glade visevenner til møte i Drammen Viseklubb. Vi synger for og med hverandre, både egne og andres låter. Viseskatten innholdet så mye vakkert, med temaer som får fram latter og smil, tårer og sinne, som inspirerer og motiverer og provoserer. Spennende er det å få høre historiene bak de gamle visene, og få vite om hvordan de ble oppfattet i sin tid.
Jeg gleder meg alltid til torsdagene. Jeg opplever viseklubben som et raust og inkluderende miljø, hvor det er lov å prøve ut nye sanger og ideer. I dag skal jeg teste ut begynnelsen på en ny vise «Rosa og blå» som jeg håper å få ferdig til tirsdag.